MIDLAKE

Her om dagen begynte jeg å høre på det nye albumet til Midlake, The Courage of Others. Dog lyden var en smule nytt og anderledes, liker jeg veldig godt plata. Denne gangen har Midlake tatt mye inspirasjoner fra engelsk hippie folkrock-sjangeren.
Men så leste jeg anmeldelsen fra en eller annen tulling på dagbladet.no som ga albumet terningkast tre. Ok, hans mening. Men problemet hans er at han er sykt opphengt i den første hit- låta deres, Roscoe fra 2006, og nå syter han over at de ikke er slik lenger. Gå å grin i senga di mann!

"På «The Courage of Others» er det grått, grått, grått — på alle måter. Og den personligheten som de i langt større grad viste på forgjengeren må man virkelig lete med lys og lykte etter.......Dette er slik sett blitt en begivenhetsløs vandring på en gråværsdag i et ellers vakkert landskap."

Han forstår ikke at vandring på en gråværsdag i et ellers vakkert landskap kan nokså være meget magisk. Ja, The Courage of Others er grått og trist. Det er ingen radio hit her, men man blir dratt dypere og dypere inn i denne Midlake skogen for hver gang man hører albumet. Jeg liker det.

Fra albumet The Trials of Van Occupanther
-> Roscoe
-> Young Bride

The Courage of Others
-> Act of Man
-> Rulers Ruling All Things