"Synecdoche, New York" er Charlie Kaufmans første film som regissør.
Jeg vet ikke om jeg elsker eller hater denne filmen...
Tomhet og melankoli er det jeg sitter igjen med. Jada, trist film. Det handler om livet, ensomheten. Det er småe glimt av humor og glede i filmen, men det blir fort knust, og du føler deg såret. ...Ondskapsfullt.
Men akk filmen blir for smart. Tidslinja er så flytende; det hopper fram og tilbake i tid, mellom drømmer og virkeligheten. Filmen er for vanskelig å få tak i, for smart for å la det synke helt inn.
Men det er karakterene i filmen jeg faller mest for. Philip Seymour Hoffmann er en fantastisk skuespiller. Det fikk meg igjennom denne galskapen til Kaufman.
Dette er nok ikke den beste filmen av Kaufam syns jeg, men fortsatt meget fascinerende.
Her er den nydelige låta på slutten av traileren:
"Cold Souls" en film ikke skrevet av Kaufman, men kunne vært det
Paul Giamatti er undervurdert! Han er fantastisk i American Splendor.
Kul plakat:
1 kommentar:
jeg synes han er fantastisk:)
Legg inn en kommentar